Sommeren er her...

..og måltidene nytes ute i hagen. Kan det bli bedre enn dette?

Hell i uhell.

En herlig søndag. Vi våknet opp og ante ingenting om alle fellene som allrede lå og ventet på oss denne dagen. Det begynte med at jeg skulle rydde ut av oppvaskmaskinen, og der skar jeg meg skikkelig på en kniv i tommelen. Blodet dryppet mens jeg bad til Jesus om at det ikke måtte være så ille at jeg måtte på legevakten, ja det var mildt sagt ganske dramatisk. Bønnene mine ble hørt og det ble ingen besøk på legevakten, men førstehjelpskassen måtte frem og plaster og bandasje likeså.

Meg og Tilda koser oss videre på badet og later som at den dramatiske episoden litt tidligere ikke skjedde, og en liten stund går alt veldig bra. Helt til Tilda skriker AO AO AO og jeg ser at hun står med fingeren i skapdøra. Denne gangen måtte vi skylle med kaldt vann og blåse masse, det hjalp. Heldigvis.

Noen få minutter etterpå ser jeg at vår nye kattunge leker seg i sofaen der jeg tilfeldigvis har lagt alle klærne og pikpakket vårt til ferien, og han driver å kaster ting på gulvet og hiver seg rundt og roter. Så jeg går bort til han og prøver å få han til å slutte, det ender med enda et plaster på en annen finger. Han forstår tydeligvis ikke forskjell på lek og alvor.

"Nei, nå får det være nok", sier Mamma. "Vi går ut og leker!"

Etter å ha disset i en liten evighet spør jeg om vi skal bort til Goden, det vil Tilda. Så vi tar avgårde i vogna og jeg er egentlig ganske blid fordi det ikke skjedde noen uhell ute. Når vi kommer bort dit spør han om jeg vil ha rabarbraen hans, og vips, på et lite øyeblikk er alle uhellene og vonde fingre glemt.



Masse rabarbra er i hus og vi føler oss skikkelig heldige. Nå kan Mamma snart lage masse god saft og rabarbra muffins. Nam.

The nature is full of gifts.

Min favoritt bukett ble plukket igår ettermiddag mens meg og Tilda oppdaget en hemmelig vei. Disse blomstene var nydelige, de ligner faktisk på fuksia, eller på en type orkide.

Den magiske maiskolbeboksen.

Før:


Etter:

Wake up and smell the flowers.

Fredag var første kvelden etter flyttingen at jeg satte meg ned med min herlige Bernina igjen. Og det var virkelig på tide! Vi koste oss sammen i noen timer og resultatet ble denne søte blomstrete tunikaen. Den blir herlig hele sommeren gjennom!

Tilda liker godt å pynte seg, (det er utrolig hvor fort jente tingene kommer) men foreløpig er det bare pappa hun pynter seg for.






Tunikaen er enormt enkel å sy. Jeg tegnet bare opp en modell jeg trodde var vid nok, klippet to like stykker og sydde dem sammen i sidene. Halsen rynkes og så sydde jeg en litt stor åpning slik at det går ann å tre en stropp gjennom. Disse stroppene vil dermed avgjøre hvor vid tunikaen skal være i halsen.














Detalj av mine egne merkelapper.

Dancing Tilda..... Oh sweetness.

Endelig tilbake.

Nå er det etterlengtede verdensveven tilbake i våre liv og da må bloggen oppdateres.



Vi har hatt det ganske så travelt i det siste, men på en god måte. Vi har bestilt (og betalt) nytt kjøkken, vi har 1 stk bomba stue og kjøkken som lever sitt eget liv, vi har plantet 3 ripsbærbusker, 1 solbærbusk og 10 bringebærplanter i hagen, vi har sådd plen, vi har luket i bedene (fortsatt mye igjen) å alt dette mens folk arbeider inni huset vårt og bråker fælt. Jeg har laget middag i 1 måned på to kokeplater, og vasket opp i kjelleren i utslagsvasken. Det funker bedre enn forventet. Men vi gleder oss jo veldig til kjøkkenet er på plass. Da blir det jubel og glede, og vi skal selvfølgelig ha en innflyttingsfest etterhvert.

Tilda trives på Søyland. Vi er mye ute og hun er i dissa så lenge mamma gidder. Det er ikke viljen hennes det står på hvertfall. Så har vi jo sandkasse og en stor plen å springe på. Masse nytt for henne også, og vi prøver å nyte våren mest mulig selv om det er travelt.

Det er så deilig at det er vår ute. Vi gleder oss til 17 mai og til sommeren kommer.
Her kommer noen bilder fra den siste tiden:

iPhone blog

Tester hvor godt det går å skrive på bloggen med Irens iphone. Og konklusjonon er at det går vilt seint. Takk for nå. Vi lever godt!

Ufrivillig pause

Må desverre bare si det som det er, bloggen må ta en pause grunnet at vi ikke har internett i det nye huset vårt på Søyland. Vi flyttet inn for 1,5 uke siden og er kjempe glade for vårt nye hjem. Det føles ikke helt hjmme ennå, men tror ikke det er lenge til. I skrivende stund blir kjøkkenet fra 1963 revet ned, og vi skal gjøre det klart for et nytt. Jeg har blitt barnevakt mens de store, sterke mennene må ta i et tak. Rotet og alle kjøkkenting i esker skal nok bli verdt det til slutt!

Selv om vi har det litt bomba, så er det bare å stikke innom for kjente og kjære.
Vi er like sosiale som før, selv om vi bor litt lenger ut på landet.